Homofile om vakre ansikter
Men navnet ville nok blitt et annet i dag
Speil, speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her? Det kommer litt an på hvem du spør, viser det seg. De fleste heterofile menn synes at jo mer feminint et kvinnensikt er, jo vakrere er det. Liten nese, store øyne, markerte lepper, beskjeden kjeve og høye kinnben – mmmm. En kvinnelig Disney-figur er et godt utgangspunkt. Bare gjerne enda litt mer feminin.
Og kvinner, vil de ha Arnold Schwarzenegger-typer? Jo mer maskulint, jo bedre? Kjevemuskler som buler ut? Nei, faktisk ikke. Kvinner synes relativt feminine mannsansikter er de peneste. “Girlie men”, som Arnie ville sagt. (Dette endrer seg litt akkurat under eggløsning, men det er en annen historie.)
Så langt heterofile, de fleste studier dreier seg om dem. Men nå har en gruppe forskere også spurt homofile om hva de synes. Resultatene er interessante. Det viser seg at homofile menn synes de mest maskuline mannsansiktene er de peneste. Og lesbiske kvinner foretrekker også ganske maskuline kvinneansikter.
Da vet vi det, og hva så? Evolusjonspsykologer gjør alltid sitt beste for å sette resultatene sine inn i en teoretisk sammenheng – å samle inn masse data er av begrenset interesse i seg selv. Når det gjelder heterofile er det noen veletablerte hypoteser. Heterofile menn ønsker seg stort sett unge, friske kvinner, og er tiltrukket av trekk som vitner om ungdom og helse. Kvinners lepper blir for eksempel mindre med årene. Streite kvinner er som vanlig vanskeligere å bli klok på, men generelt tyder et maskulint mannsansikt på gode gener, men også mindre vilje til å investere i barn.
Å overføre denne teorien til homofile er ikke uten videre enkelt, enn si fornuftig. En evolusjonær tilnærming er uvergelig ganske reproduktivt orientert, og dette blir jo litt annerledes for homofile. Én foreløpig observasjon er imidlertid at selv om homofile deler de seksuelle preferansene til det motsatte kjønn, har de ikke de samme synspunktene på hva som gjør et ansikt vakkert. Hadde det vært tilfelle burde homofile menn foretrukket mer feminine mannsansikter og lesbiske kvinner flest burde vært fans av Snehvit her.
Dette er jo bare én studie. Homofili er imidlertid interessant i et evolusjonsperspektiv fordi det sannsynligvis er et eksempel på genetisk sett ikke-adaptiv adferd. Sånn sett er det en utfordring til dem som tror at det meste av menneskelig psykologi kan forklares utfra et direkte eller indirekte ønske om å etterlate flest mulige etterkommere. Studier av psykologiske forskjeller på tvers av seksuell legning er derfor interessante, spesielt hvis de etter hvert replikeres på tvers av kulturer.
Jeg heter Kyrre Wathne, og dette er min blogg. Jeg har en master i evolusjonspsykologi fra Universitetet i Liverpool. Du kan sende meg 
15. januar 2010 kl 00:59
I spørsmålet om skjønnhet blir vi ofte lært opp til at dette kommer an på øyet som ser. Dessuten kommer skjønnheten som regel innenfra. Men så viser det seg at dette antakelig ikke stemmer helt, og at skjønnhet korrelerer sterkt med ansiktssymmetri. Dermed kan det også vurderes nokså objektivt.
Min hypotese er at dette burde gjelde for såvel heterofile som homofile, har forfatteren noen synspunkt?
17. januar 2010 kl 11:32
Ja, jeg støtter den hypotesen. Ser ingen grunn til at ikke også homofile skulle foretrekke symmetri.
En annen ting som har vist seg å korrelere med ansiktsskjønnhet er gjennomsnittlighet, i betydningen “mest mulig nærme populasjonsgjennomsnittet”. Vil ikke tro at det nødvendigvis er noen forskjeller på tvers av seksuell legning der heller.
4. mars 2010 kl 09:55
Det har blitt mer populært de senere årene med feminine lesber i lesbemiljøer i Norge. Hvilken påvirkning har det på lesbiskes preferanse for utseende? vil det bli mer attraktivt å se på et feminint ansikt når disse også kan symbolisere det å være lesbisk i samfunnet, hvis man kombinerer det med en ring på tommelfingeren f.eks for å vise hvilken fil man har? Har du en måte å måle endring på?
Jeg lurer også på hvor mange av de “kvinnelige homofile” du snakker om når du skriver hva “de” oppfatter som et pent/tiltrekkende ansikt. Mener alle det samme?
4. mars 2010 kl 19:50
Hei Marianne!
Det er interessant det du sier der. Det er generelt sånn at vi lar oss påvirke ganske mye av hva som er “normale” ansikter i en populasjon. Hvis man for eksempel viser forsøkspersoner massevis av ansikter som har store øyne, så vil folk etterpå vurdere det som mer attraktivt. Vanskelig dog å måle over lenger tid, som du snakker om.
Det var 159 lesber med i studien, og de har sett på gjennomsnittet. Du tenkte kanskje på om det er to undergrupper som korresponderer med butch/femme?
26. mars 2010 kl 11:18
“Streite kvinner er som vanlig vanskeligere å bli klok på”
Ah, her viser ulven sine sanne fjær – vi må spørre, er dette en Freudiansk glipp?
14. april 2010 kl 12:56
Hmmm …
, og her er det snakk om hensynsfullhet, om å bli akseptert og forstått og om å være sammen med en som man kan virkelig stole på.
Her er det noe som ikke stemmer helt, Kyrre …
Det angående “normale” ansikter i en populasjon, i hvert fall. Det er det som man møter SJELDENT i en populasjon, det regnes ofte som attraktivt. Det motsatte, faktisk. Og grunn til det, så klart, er å feste de sjeldne genene i genetisk arv. (Nå snakker jeg ikke om mutasjoner altså, der er situasjonen helt annerledes.) Det er faktisk ganske gammel frykt for å komme seg i innalv.
Den populære blant japanesere plastiske operasjonen for å forstørre øyne, for eksempel. Dette er jo absolutt ikke typisk for deres populasjon – og derfor virker ganske attraktivt.
Også en annen ting som virker skummelt her, er denne beskrivelsen av kvinnesikt som virker faktisk som beskrivelse av et barn. Her skinner det igjennom noe infantilt og umodent. Kommer det ikke fra menns usikkerhet og umodenhet? Jo mer infantil objekten er, jo lettere blir det å presse den til ønskede handlinger, så blir selvbildet rettet for en kort stund.
De homofile er faktisk mye mer ærlig mot seg selv og de andre (potensielle partnere) siden de slipper å overbevise både seg selv og de adnre rundt omkring for at de ikke er homofile. De har ikke det usunne behovet for å få reparert selvfølelsen sin på andre heller. De satser på forhold med utviklingspotensiale og foretrekker harmonisk utviklede personer, gjerne med sterk personlighet fremover de som signaliserer om minst mulig motstand. Her er det jo ikke noe hastverk
17. april 2010 kl 18:21
Jeg tar meg den frihet å svare litt på innlegget over. Jeg synes at Marquise trekker litt forhastede konklusjoner. Det at menn trekkes mot damer med ungdommelige trekk generelt skyldes umodenhet virker litt søkt, og jeg lurer på om det finnes noen solide teorier som kan støtte opp under en slik påstand. Aller helst en teori som kan predikere en slik adferd. Jeg spør kun av nyskjerrighet.
Nå kan det godt hende at noen, eller kanskje mange, menn tiltrekkes av damer med unge trekk på grunn av egen umodenhet. Det er slitt ikke umulig, og den ene forklaringen utelukker ikke den andre. Men om det nå er slik at dette gjelder alle menn, så vil det bety at en moden mann også er umoden. Hvem er han da umoden i forhold til? Kvinnen?
Hvis dette nå er tilfellet vil det bety at det er forskjeller mellom kvinner om menn. Man har beskrevet forskjellen, men man tar ikke tak i hvorfor det er slik. Marquise har altså en mekanistisk forklaring.
Artikkelen tar for seg den bakenforliggende forklaringen. Hvorfor finnes denne mekanismen. Begge forklaringsmodeller kan være like riktige.
Marquise legger fram forskjellen på en fin måte på slutten av innlegget. Hvis den samme mekanismen gjelder kvinner blir spørsmålet: Hvorfor er kvinner mer opptatt av stabile forhold enn menn? Kan det ha sammenheng med at stabile forhold gir bedre mulighet til å fø og oppdra et barn? Dette ville i så fall kunne øke deres reproduktive suksess. Husk at alle våre forfedre har hatt reproduktiv suksess. Uten det ville de ikke vært våre forfedre.
Noen små kommentarer til slutt om dette med at sjeldenhet er tiltrekkende. Et gjennomsnitt trenger på ingen måte være det normale i populasjonen. Gjennomsnittet trenger ikke en gang å eksistere hos noen individer. Et godt eksempel på dette er at norske familier i gjennomsnitt har 1,8 barn. Derimot så vil størsteparten av observasjonene i en normalfordelt populasjon fordele seg rundt gjennomsnittet.
Alle gener er resultat av mutasjoner på et eller annet tidspunkt. Alle gener som fører til sjeldne varianter er også mutasjoner. Hvis noen skal velge en make ut i fra de mutasjoene de ser, vil man i evolusjonssammenheng forvente at man velger adaptive mutasjoner. Verdier rundt gjennomsnittet i populasjonen er et godt mål på adaptive mutasjoner, fordi det betyr at folk i tidligere generasjoner med slike trekk har hatt reproduktiv suksess. Det kan være en plausibel forklaring på at man tiltrekkes av et gjennomsnittlige trekk.
Aspektet med innavl/utavl er også veldig interessant, og det belyses i artikkelen om p-piller og makevalg.